Kommunen mente at utvidelsen kunne behandles etter forenklet prosedyre for endring av reguleringsplan. Fylkeskommunen var uenig i dette, og ga en fraråding som hadde karakter av innsigelse. Kommunen tok ikke hensyn til fylkeskommunens uttalelse. Fylkeskommunens forslag til klage ble avvist politisk. Riksantikvaren tok over saken og klaget.
Fylkeskommunen vurderte at tiltakene kom i konflikt med regionale og nasjonale kulturminneinteresser. Fylkeskommunen frarådet sterkt at endringsforslaget ble godkjent, og forventet at det ble gjennomført en normal planprosess.
Statsforvalteren vurderte på denne bakgrunnen at fylkeskommunes merknad hadde karakter av innsigelse. Fylkeskommunen ga tydelig uttrykk for at det var behov for en full planbehandling. Statsforvalteren mente at dersom en så Riksantikvarens klage og fylkeskommunes merknad i sammenheng var de et klart uttrykk for at endringene i reguleringsplanen i vesentlig grad framsto som omstridte og konfliktfylte. Dette viste at prosessen krevde bredere medvirkning og grundigere behandling.
Statsforvalteren konkluderte med at vilkårene for å behandle saken etter forenklet prosedyre for endring av reguleringsplan ikke var oppfylt. Kommunen ble henvist til å behandle saken som en ordinær reguleringsendring. Riksantikvarens klage har ført fram.
For en mer detaljert gjennomgang av argumentasjonen viser vi til brevene fra Riksantikvaren og Statsforvalteren som du finner vedlagt på denne siden.
