Byutvikling

Kulturminnet

Gimsøy kloster (id 64715) i Skien ble grunnlagt tidlig på 1100-tallet og var i bruk fram til det ble oppløst i 1540. Klosterbygningene brant i 1317 og i 1546. Etter klosterets oppløsning har området hatt en omfattende bruk, hovedsakelig knyttet til sagbruksdrift og som herregårdssete. I 1906 startet Skien Papirfabrikk sin virksomhet, overtatt av Union i 1916.

I dag er det ingen kjente synlige spor etter klosteret. En arkeologisk registrering ble gjennomført i 2007 i forbindelse med reguleringsplanen for Klosterøya. Da ble ingen sikre automatisk fredete kulturlag eller bygningsrester påvist, men det kan ikke utelukkes at funn kan gjøres på området.

Tiltaket

Etter at papirfabrikken Union la ned i 2006 er fabrikkområdet på Klosterøya under transformasjon. Transformasjonen av fabrikkområdet skal være et fyrtårn i utviklingen i Skien og Grenlandsområdet.

Vurdering

Riksantikvaren fremmet i 2009 innsigelse til reguleringsplanen for Klosterøya, da den ikke ivaretok hensynet til Gimsøy kloster. Nettopp fordi det ikke fantes synlige spor av klosteranlegget, var det viktig å formidle det landskapsrommet som klostret lå i. Plasseringen av klosteret var i middelalderen en bevisst handling, og har paralleller med de andre samtidige nonneklostrene i Norge.

I planen var det lagt inn friområder som skulle sikre forbindelsen mellom klosteret og andre viktige elementer i landskapet (middelalderbyen Skien, Faret kirke med Galgeholmen og Kapitelberget kirke). Riksantikvaren fant imidlertid at planen la opp til en for massiv bebyggelse, og reiste innsigelse mot byggehøyder og for omfattende byggevolum. Som følge av dette ble planen endret.

Kulturminnet

I middelalderbyen Tønsberg (id 10570) utgjør Slottsfjellet med Tunsberghus (id 12373) og Haugar med gravhauger og Haugatinget (id 42097, 78203) karakteristiske landemerker. I høymiddelalderen var Haugatinget møtestedet for et av de fornemste kongekåringstingene i landet.

Sikten fra Slottsfjellet og ut mot fjorden og Presterødkilen er også et viktig element i det middelalderske landskapsrommet. Presterødkilen var den opprinnelige innseglingen til Slagendalen. På 800-tallet, da havet stod høyere enn i dag, var det inn i denne fjordarmen at Osebergskipet foretok sine reiser.

Tiltaket

Et nytt planforslag la til rette for å oppføre nytt rådhus, med høyde på ferdig nybygg til ca. kote 61, tilsvarende om lag 46 meter over dagens terreng.

Vurdering

Riksantikvaren mente at høyden ville medføre at det nye bygget var utilbørlig skjemmende for middelalderbyen Tønsberg. Bygget ville i uakseptabel grad skape en barriere i det historiefortellende landskapet, ved at det brøt den viktige sikten mellom de sentrale elementene Slottsfjellet, Haugar og Presterødkilen.

Riksantikvaren påpekte viktigheten av å etablere og opprettholde sikten mellom de viktige kulturhistoriske elementene i middelalderbyene. Siktsektorer måtte ivareta verdier knyttet til å forstå sammenhenger, avstand og proporsjoner mellom historisk viktige elementer, bygninger og topografi. I en by i stadig utvikling var slike forbindelseslinjer med på å gi byen en historisk dimensjon og tidsdybde. Riksantikvaren mente at et viktig mål med utviklingen av middelalderbyen Tønsberg måtte være å redusere de visuelle og fysiske barrierene i byen.

Kommunen reduserte høyden på bygget med 8 meter tilsvarende to etasjer, til kote 53, etter at Riksantikvaren fremmet innsigelse til planen i 2009. Viktig sikt ville da opprettholdes. Riksantikvaren trakk innsigelsen i 2010. Prosjektet er imidlertid ikke realisert.

Kulturminnet

Det middelalderske forsvarsanlegget Skansen (id 63222) i Tromsø er i dag en sirkulær forhøyning med en markert voll. Det har en diameter på omtrent 50 meter. Så sent som på 1800-tallet fantes en vannfylt vollgrav. Borgen ble trolig oppført som forsvar mot angrep fra Novgorod, antakelig på 1200-tallet. Ringanlegget er det eneste i sitt slag i Norge, og det utgjør en viktig del av historien om nasjonen Norge og om Tromsø by.

Opprinnelig har anlegget ligget strategisk plassert ytterst på et nes mot sundet. Sammen med middelalderkirkestedet på Prostneset utgjør anlegget en kongelig og kirkelig maktmanifestasjon som senere dannet grunnlaget for bydannelsen i Tromsø.

I mange år har borganlegget ligget delvis innebygd, med Tromsø skipsverft mot sjøen i øst. En nedlegging av skipsverftet kunne innebære en mulighet for å gjenopprette en åpenhet som delvis var tapt.

Tiltaket

Reguleringsplan for skipsverfttomta tilsiktet å utvide og åpne byens sentrum mot nord, med nye arealer for boliger, forretninger, hotell, kontor, parkering og bevertning. Planen la opp til omfattende terrengendringer: utfyllinger i sjøen og heving av terrenget for å få parkering under bakkenivået. Bygningene var planlagt til mellom tre og fem etasjer, med to bygg på åtte og elleve etasjer.

Vurdering

Riksantikvaren reiste i 2012 innsigelse til planen, da den innebar en dramatisk endring av landskapet som ville være utilbørlig skjemmende for borganlegget. Skansen var allerede betydelig bygd inn og tålegrensen var blitt vurdert til å være nådd.

Opprinnelig ble forsvarsanlegget lagt ned mot fjæra, strategisk på et nes mot sundet. Den fysiske og visuelle kontakten med sjøen var et viktig element i opplevelsen av anleggets historie som var viktig å bevare. En ytterligere utfylling i sjøen utenfor Skansen ble vurdert som å svekke muligheten til å forstå anleggets opprinnelige funksjon. Hevingen av terrenget og den omfattende utbyggingen ville med sine høyder, volumer og plassering medføre en dramatisk endring av landskapet og skape en barriere mellom forsvarsanlegget og sundet. Skansens opprinnelige kontakt med sjøen ville gå tapt, og dermed forståelsen av forsvarsanleggets dominerende og strategiske posisjon.

Riksantikvaren presiserte at det måtte etableres og opprettholdes brede siktsoner for utsyn fra og innsyn til Skansen. I en by i stadig utvikling ville slike siktsoner være med på å gi byen en historisk dimensjon og tidsdybde.

Etter mekling ble terrenglokket senket noe for å gi Skansen en mer sentral betydning. Høyden på to av byggene ble redusert. Som kompensasjon økte bygningsvolumet til to av byggene. For andre bygg ble det ble gjort justeringer av plassering og form. Planen ville likevel medføre at Skansen ble bygget inn.

Allerede i 2018 ble det fremmet en ny reguleringsplan, med forslag til utbygging som overskred de rammene som ble kompromiss etter mekling. Riksantikvaren påpekte at utsikten fra Skansen mot sundet og fastlandet måtte bevares. Endring i fotavtrykk, byggehøyder og bygningsvolumer måtte ikke påvirke Skansens posisjon i landskapet i større grad enn etter gjeldende regulering. Overgangen mellom ny og gammel bebyggelse måtte også løses på en måte som ikke markerte et iøynefallende brudd mellom nye og eksisterende bygninger i volumer, uttrykk og utforming.

Planen ble justert etter dialogmøte, der kulturminneforvaltningen spesielt ga innspill om å sikre siktsoner.