Større bygninger, boliger og tilhørende tiltak - Del 1

Kulturminnet

På Forsand i Rogaland har det vært flere arkeologiske utgravninger som dokumenterer omfattende bosetninger i bronse- og jernalder. Gravminner er fortsatt bevart i området, sammen med bosetningsområder under markoverflaten.

Én av gravrøysene ligger om lag 30 meter sørvest for dagens skole (id 24296). Gravrøysa er godt synlig i terrenget, rundt 1 meter høy og med en diameter på 10 meter. Kulturminneforvaltningen vurderte at den har en stor opplevelses- og formidlingsverdi.

Tiltaket

Reguleringsplanen legger til rette for å utvide skolen og idrettsplassen, slik at også området nord for gravrøysa blir bebygd. For å sikre opplevelsen av gravrøya fikk planen bestemmelser om at bygget ble trappet ned slik at det ble lavest nærmest gravrøysa, og at veien langs gravrøysa måtte tilpasses landskapet og ha en god estetisk utforming.

Vurdering

Planen ble oversendt til Riksantikvaren da den også medførte direkte inngrep i et bosetningsområde. Riksantikvaren vurderte ikke utvidelsen av skolen til å være utilbørlig skjemmende, men bemerket i sin uttalelse i 2014 at det var positivt at kommunen ivaretok gravrøysa og dens nære omgivelser ved å tilpasse tiltakene.

Kulturminnet

Om lag 20-30 meter sørøst for dagens gårdstun, som er fra slutten av 1800-tallet, ligger en gravrøys (id 46630) med en klassisk beliggenhet på det høyeste punktet på et markert høydedrag. Landskapet rundt er i hovedsak preget av løvskog, og noen nyere tiltak, men røysa er fortsatt markant og godt synlig i terrenget. Langs høydedraget er det ytterligere gravminner, blant annet et gravfelt.

Tiltaket

Grunneier ønsket å fradele og bebygge tre tomter på eiendommen. Den oppgitte hensikten med fradelingen var delvis å finansiere restaurering av den eldre bygningsmassen på eiendommen.

Vurdering

Riksantikvaren innvilget i 2003 tillatelse til å bebygge den ene tomta, dersom den ble plassert noe lenger unna kulturminnet, men ga avslag for de to andre. Til grunn for avslaget ble det påpekt at gravrøysa lå på et markert høydedrag på et av de høyeste punktene i området. Man måtte anta at gravrøysa bevisst var gitt en dominerende plassering i forhold til de andre gravminnene. De eksisterende bygningene reduserte til en viss grad utsynet fra røysa, men dette var ikke et argument for å bygge den ytterligere inn. Med dagens situasjon var det fortsatt mulig å oppleve og å forstå røysas dominerende plassering i landskapet. Vegetasjonen i området kunne fjernes slik at gravrøysa igjen framstår som et tydelig element i landskapet. Det var positivt at hovedbygningen på gården skulle settes i stand, men behovet for finansiering ville fortsatt delvis dekkes av det ene bolighuset. Istandsetting ble ikke ansett som et tilstrekkelig tungtveiende argument for å gi dispensasjon for en ytterligere utbygging.

Avslaget ble påklaget. For å redusere konflikten med gravrøysa foreslo klager å slå sammen de to tomtene til én, og å trekke eiendomsgrensen ut av sikringssonen.

Daværende Miljøverndepartementet omgjorde i 2004 Riksantikvarens vedtak og tillot at det ble oppført ett bolighus på den sammenslåtte tomta. Departementet la til grunn at det allerede var flere markerte bygninger og fremmedelementer i gravrøysas nærhet, blant annet et stort vanntårn. Terrenget skrånte ned fra gravrøysa, og det måtte være mulig å tilpasse plasseringen av huset slik at det ble liggende relativt lavt i terrenget. Utsynet fra gravrøysa ville da i liten grad reduseres. Departementets vurdering var at det omsøkte huset ikke ville medføre at røysas tålegrense ble overskredet. Forutsetningen var at eiendomsgrensen ble trukket ut av sikringssonen, tiltakene lagt lengst mulig bort og lavt i terrenget, og at detaljplanleggingen skjedde i samarbeid med vernemyndighetene.

Kulturminnet

En gravhaug (id 15273) ligger på toppen av et høydedrag på Nore Sunde i Stavanger. Haugen er klart markert, med en høyde på 2 meter og diameter på 16 meter. Fra høydedraget er det vid utsikt mot Hafrsfjord i vest. Området rundt gravhaugen består av dyrka mark, gårdstun, spredt bebyggelse og et boligfelt i sør. To boliger ligger nært gravhaugen, om lag fem og 15 meter fra sikringssonen.

Haugen ble første gang registrert på begynnelsen av 1900-tallet. I forbindelse med planarbeidet ble det i 2010 også påvist tre bosetningsområder i nærheten av gravhaugen. Bosetningsområdene ble gravd ut i 2015, og det ene viste seg å være et usedvanlig tunområde fra vikingtiden. En arkeologisk undersøkelse av den asfalterte Sundeveien som gikk gjennom området, historisk kjent som den gamle ferdsels- og kirkeveien, viste også at veien var i bruk i middelalder og vikingtid.

Tiltaket

Områdeplanen legger opp til transformasjon av et område på 177 dekar, med utbygging av boliger, bygninger for helse- og omsorg, nye veier og grønnstruktur.

Gjennom transformasjonen forsvinner det meste av de eldre strukturene og kulturhistoriske elementene i området, også den gamle Sundeveien og tunet med dateringer tilbake til vikingtid. Gravhaugen sikres imidlertid et vern og reguleres til H730 sammen med sikringssonen. Planen legger opp til å rive boligen nærmest gravminnet. Bestemmelser i planen skal sikre at det ikke kommer utilbørlig skjemmende og skjemmende tiltak i et større område rundt gravhaugen som er regulert til friområde og lek, med hensynssonene H570_1 og H570_2. For å opprettholde sikten fra gravhaugen og til Hafrsfjorden reguleres en siktsektor gjennom et nytt boligområde, ved å legge inn en hensynssone H570_3 som angir maksimal byggehøyde.

Vurdering

Planen ble oversendt til Riksantikvaren da den medførte direkte inngrep i bosetningsområdene. I uttalelsen til planen i 2014 vurderte ikke Riksantikvaren at områdeplanen ville være utilbørlig skjemmende for gravrøysa, men bemerket det som positivt at planen la opp til å bevare gravrøys og et område rundt, og at bestemmelsene ivaretok sikten mot Hafrsfjorden.

Kulturminnet

En bygdeborg (id 38723) ligger på toppen av den frittliggende kollen Kirkeåsen i Nordre Follo kommune. Toppen av kollen er et forholdsvis flatt platå, med murer. Kollen er omgitt av utmark/skog, og nært kollen er det dyrka mark, gårdsbebyggelse og et boligfelt.

Tiltaket

I kommuneplanen ble det lagt inn et boligfelt på 88 dekar nesten helt inntil kollen som bygdeborga ligger på.

Vurdering

Fylkeskommunen reiste innsigelse til boligfeltet. Riksantikvaren støttet innsigelsen og mente at boligfeltet ville ha negative konsekvenser og var utilbørlig skjemmende for bygdeborgen på Kirkeåsen.

Riksantikvaren la til grunn at bygdeborgen er bevisst plassert i landskapet. Bygdeborgen og kollen hadde en klart pedagogisk verdi og framstod som autentisk, med en fremdeles lesbar og tydelig sammenheng. Det var viktig å ta vare på den frittliggende kollen som gjorde det mulig å forstå at bygdeborga var bevisst plassert som et forsvarsanlegg, og med vidt utsyn over det omkringliggende landskapet.

Daværende Miljøverndepartementet tok i 2013 innsigelsen til følge. Kulturminne- og landskapsverdiene var ansett som betydelige. Kollen med bygdeborgen og landskapet omkring burde derfor bevares som et frittliggende kulturminne og landskapselement, som sammen forteller om tidsdybden i området.

Kulturminnet

På en liten høyde i grensen mellom tre boligeiendommer ligger en gravhaug (id 54109). Gravminnet har en diameter på ca. 22 meter og er 2 meter høy. Haugen er skadet som følge av opparbeiding av hage, og i sikringssonen står det en treplatting og en lekehytte.

Tiltaket

Ett av husene ved gravhaugen hadde hussopp, og huset måtte rives. For å få råd til å bygge ny bolig ble det søkt om å bygge et rekkehus med tre boenheter. Rekkehusene medførte at en større del av tomta ble bebygd, og det nye bygget ville tangere gravhaugens sikringssone. Ny bebyggelse ble noe høyere enn dagens bolig.

Vurdering

Fylkeskommunen frarådet opprinnelig tiltaket, og bad om at det ble justert lenger bort fra kulturminnet. I prosessen endret fylkeskommunen synspunktet, da det ikke lot seg gjøre å forskyve huset grunnet en eksisterende støyskjerm, samt at det ikke ville bli plass til parkering og veiareal til de tre boenhetene. Fylkeskommunen vurderte også saken slik at gravhaugen lå på en høyde og ville beholde utsynet. Forvaltningsmuseet sluttet seg til vurderingen og påpekte at gravhaugen i dag hadde betydelige skader og at innsynet til gravhaugen var sterkt preget av eksisterende bolighus og støyskjerm.

Riksantikvaren innvilget i 2017 dispensasjon for tiltaket. I tillatelsen ble det lagt avgjørende vekt på at gravhaugen allerede var sterkt preget av nyere bebyggelse i nærområdet, og at det nye tiltaket var vurdert til ikke nevneverdig å redusere opplevelsesverdien ytterligere. Det var likevel et vilkår for tillatelsen at det ble gjort tiltak for å hindre utilsiktede skader av gravminnet under anleggsperioden, samt avbøtende tiltak ved at eksisterende mindre tiltak i sikringssonen ble fjernet (lekehytte og treplatting).

Kulturminnet

To gravhauger ligger i en hage (id 49055).

Tiltaket

Boligeieren ønsket å bygge en frittstående bod i hagen, på 21 m2. Boden skulle bygges uten å graves ned i grunnen. Boden skulle erstatte en eksisterende bod, som er noe mindre og med støpt såle. Ny bod vil bli trukket ut i begge kanter og kommer derfor noe nærmere den ene gravhaugen, om lag 2,5 meter fra haugfoten.

Vurdering

Riksantikvaren gav i 2010 avslag på søknaden og påpekte at boden var utilbørlig skjemmende for gravfeltet, også når kulturminnet lå i en privat hage. Riksantikvaren mente det måtte foreligge alternativ plassering av en ny bod. Situasjonen der en gravhaug ligger inne i en privatisert kontekst var et typisk eksempel på tidligere praksis i kulturminneforvaltningen. Tidligere ble tiltak nært synlige kulturminner tillatt i en større grad enn i dag, og nærområdene kunne ofte bli bebygd uten forestående dispensasjonssøknad.

Avslaget ble klaget på og daværende Miljøverndepartementet tok i 2012 klagen til følge. Departementet la til grunn at den nye boden ikke ville være utilbørlig skjemmende for kulturminnet utover den skjemmingen som eksisterende bod allerede medførte. En bod som erstattet en gammel og som ble plassert med samme avstand fra gravhaugene som dagens bod var etter departementets vurdering ikke å anse som utilbørlig skjemmende. Departementet viste også til en liknende klagesak om tilbygg til et bolighus i sikringssonen til en gravrøys. I den saken la departementet til grunn at tiltaket var en videreføring av et tiltak som allerede hadde endret gravminnets opplevelsesverdi i landskapet. Tiltaket endret ikke vesentlig opplevelsen av det automatisk fredete kulturminnet og var dermed ikke å anse som utilbørlig skjemmende etter kulturminneloven.

Det var en forutsetning at ny bod erstattet den gamle, at den ble plassert i samme avstand til de to gravhaugene som den eksisterende og at boden ikke medførte inngrep i terrenget.